Jazzlinja i Trondheim er en av Nordens sterkeste jazzutdanninger. Hva driver de med der? Hva er nøkkelen til å kunne spille improvisert musikk på øret med så stor sjangerbredde som de viser ved Jazzlinja?
Svaret er planking. Planking er auditiv og kroppslig imitasjon av innspilt musikk. Studenten lytter nærgående til musikk han eller hun liker og har lyst til å tilegne seg, for så å imitere musikken gjennom sang, klapping, og tramping. Studenten begynner så gradvis å bruke musikkinstrumentet i imitasjonen, fær han eller hun begynner å variere musikken spontant.
På denne forskningskonserten før du demonstrert i korte trekk hvordan man kan planke. Du får også hære litt om hvorfor metoden fungerer så bra, uavhengig av sjanger.
Vi vil vise hvordan det er likheter mellom det æ lære seg musikk på øret, og det å lære seg et språk – eller nærmere bestemt, et førstespråk. Vi vil også vise hvordan plankingen kan sies å dra på og videreutvikle ressurser for musikalsk, spontan og kommunikativ samhandling som vi alle har med oss fra tidlig språklæring.
Presentasjonen er ved Erling Aksdal (leder av Jazzlinja), Mattias Solli (filosof og tidligere student ved Jazzlinja) og Petter Dalane (masterstudent ved Jazzlinja). Poengene baseres på en artikkel som Solli og Aksdal er i ferd med å publisere sammen med John Pål Inderberg (som også har vært sentral i utviklingen av Jazzlinja): Learning Jazz Language by Aural Imitation: A Usage-Based Communicative Jazz Theory.
Arr: NTNU Institutt for musikk
